
Bymålslaget
Bymålslaget er en språkforening som blei stifta 5. mai i 1902. Bymålslaget utgir tidsskriftet Maal og Minne to ganger i året, et språkvitenskapelig tidsskrift med høyt faglig nivå.
Historien til Bymålslaget
Bymålslaget har sitt utspring i Det Norske Samlaget, stifta 24. mars 1868. Opprinnelig var Samlaget tenkt som en diskusjonsklubb om målsaken, men behovet for litteratur på landsmål førte til at formålet blei å fremme utgivelse av bøker på norsk, enten landsmål (nynorsk) eller bygdemål (dialekt).
I 1902 blei Samlaget delt i to: Landsmålslaget og Bymålslaget. Landsmålslaget fortsatte Samlagets opprinnelige arbeid, mens Bymålslaget tok opp tanken til Knud Knudsen om gradvis fornorsking av det danske skriftspråket. Laget ville styrke norske språkelementer i bymålene, som igjen skulle bidra til en felles norsk språkutvikling.
Da Bymålslaget blei oppretta, hadde det 41 medlemmer og en økonomisk base på 26 000 kroner fra Knud Knudsens etterlatte midler. De første åra gikk mye tid med til å sikre denne kapitalen, men fra 1905 begynte laget sitt språkpolitiske arbeid. De første initiativene inkluderte en språklig beskrivelse av Kristiania-målet ved Amund B. Larsen, samt planer om en uttaleordbok.
Bymålslaget la også vekt på folkeopplysning. I 1906 holdt Moltke Moe foredrag om norsk og dansk språk, og dette blei lagets første publikasjon. Det var stor interesse for rettskrivningsreformer, og flere av medlemmene av laget deltok aktivt i debattene rundt den språklige utviklinga i Norge.
Fra starten har Bymålslaget arbeida for å styrke norsk talemål i byene og bidra til en fornorskning av skriftspråket. Dette var en del av en bredere nasjonal bevegelse for språklig selvstendighet, spesielt i perioden rundt unionsoppløsninga i 1905. Laget har siden spilt en viktig rolle i språkutviklinga i Norge, med en visjon om et norsk språk som speiler folket.