Bymålslaget

Bymålslaget er en språkforening som blei stifta 5. mai i 1902. Bymålslaget utgir tidsskriftet Maal og Minne to ganger i året, et språkvitenskapelig tidsskrift med høyt faglig nivå.

​

Historien til Bymålslaget

Bymålslaget har sitt utspring i Det Norske Samlaget, stifta 24. mars 1868. Opprinnelig var Samlaget tenkt som en diskusjonsklubb om målsaken, men behovet for litteratur på landsmål førte til at formålet blei å fremme utgivelse av bøker på norsk, enten landsmål (nynorsk) eller bygdemål (dialekt).

​

I 1902 blei Samlaget delt i to: Landsmålslaget og Bymålslaget. Landsmålslaget fortsatte Samlagets opprinnelige arbeid, mens Bymålslaget tok opp tanken til Knud Knudsen om gradvis fornorsking av det danske skriftspråket. Laget ville styrke norske språkelementer i bymålene, som igjen skulle bidra til en felles norsk språkutvikling.

​

Da Bymålslaget blei oppretta, hadde det 41 medlemmer og en økonomisk base på 26 000 kroner fra Knud Knudsens etterlatte midler. De første åra gikk mye tid med til å sikre denne kapitalen, men fra 1905 begynte laget sitt språkpolitiske arbeid. De første initiativene inkluderte en språklig beskrivelse av Kristiania-målet ved Amund B. Larsen, samt planer om en uttaleordbok.

​

Bymålslaget la også vekt på folkeopplysning. I 1906 holdt Moltke Moe foredrag om norsk og dansk språk, og dette blei lagets første publikasjon. Det var stor interesse for rettskrivningsreformer, og flere av medlemmene av laget deltok aktivt i debattene rundt den språklige utviklinga i Norge.

​

Fra starten har Bymålslaget arbeida for å styrke norsk talemål i byene og bidra til en fornorskning av skriftspråket. Dette var en del av en bredere nasjonal bevegelse for språklig selvstendighet, spesielt i perioden rundt unionsoppløsninga i 1905. Laget har siden spilt en viktig rolle i språkutviklinga i Norge, med en visjon om et norsk språk som speiler folket.